DEPRESJON

Kjernesymptomer på depresjon kjennetegnes av tristhet, nedsatt interesse for omgivelsene, redusert evne til å føle glede, nedsatt energi og slitenhetsfølelse. Alvorlighetsgraden kan variere veldig. For å kunne stille diagnosen depresjon må symptomene ha vedvart i minst 14 dager.

Flere typer depresjon

Noen får depresjon etter å ha gått gjennom vanskelige konflikter, samlivsbrudd etc. Andre kan få depresjon uten at man ser noen kjente ytre årsaker. Ofte er det kliniske bildet meget sammensatt, hvor blant annet både genetiske forhold, vanskelige barndomsopplevelser, belastninger, kriser, lavt stoffskifte eller B-vitamin mangel kan ha en sammenheng med at depresjon oppstår. På grunn av det meget sammensatte bildet av depresjon er det alltid påkrevd med utredning hos lege med spesialistkompetanse (psykiater) for å kunne avdekke alle mulige årsaksforhold og på denne måten kunne gi den mest optimale behandlingen.

Alvorlig depresjon

Ved alvorlig depresjon er personen preget av manglende evne til å kunne føle glede eller har tap av interessen for omverdenen. I tillegg er minst fem symptomer med redusert selvfølelse / selvtillit, selvbebreidelser, selvmordstanker/planer, nedsatt konsentrasjon, tiltaksløshet eller økt agitasjon, søvnforstyrrelser og endret appetitt med vektendring tilstede.

HAR DU DEPRESJON? SJEKKLISTE I FORHOLD TIL SYMPTOMER PÅ DEPRESJON FINNER DU HER.

Holder symptomer skjult

I de fleste tilfellene av depresjon vil vedkommende oppleve vansker med å ta initiativ, planlegge, ha nødvendig fleksibilitet og kunne huske nødvendig informasjon. I et parforhold vil dette være symptomer partneren vil kunne legge merke til. Mange er flinke til «å ta på seg en maske» slik at man ikke uten videre gjenkjenner depresjonssymptomene. Særlig ved lett og moderat grad av depresjon er det mange som holder dette skjult for omgivelsene.

Med slike symptomer kan man fungere på jobb med noe redusert kapasitet og det kan gå lang tid før noen reagerer. I et parforhold hvor det føles fremmed å prate om depresjon vil ofte disse spesifikke symptomene som at man ikke orker å være sosial, er mer irritabel, har kortere lunte, husker dårligere og sover dårligere være det man som partner legger merke til. Dette vil da kunne skape ytterligere press og mas om å prestere og delta fra partneren, og det kan fort ende opp med mer symptomer.

Funksjonstap

Ved alvorlig depresjon er funksjonstapet vanligvis så stort at vedkommende faller ut av dagligdagse oppgaver helt eller delvis, denne graden er således ikke så vanskelig å avdekke, behandlingsbehovet er da åpenbart.

Tilbakefall

Ofte er det ikke første gangen man opplever depresjon, mange får nye episoder, man regner med at ca. halvparten av de som har hatt depresjon vil få dette på ny innen to år.

Ved mange gjentatte depresjonsepisoder er det og viktig at det blir iverksatt en skikkelig utredning hos spesialist. Ofte kan det være en lett form for bipolar lidelse som er oversett, hvor det regelmessig vil komme nye episoder. Behandlingen for slike bipolare depresjoner er en annen og krever et mer langvarig perspektiv. Ved slike bipolare depresjoner ser man vanligvis og psykiske lidelser i slekta, mange av kvinnene har migrene, og symptomene på depresjon er ofte mildere på kvelden. Periodisk tvangsmessig grubling eller tvangshandlinger forekommer også oftere ved slike bipolare depresjoner.

Tilfeldig behandling

I dag vet man at over halvparten (1 2 3) av alle depresjoner som behandles hos fastlege burde hatt en annen behandling enn det som tilbys. Det skrives ut medikasjon mot depresjon med SSRI preparater ("lykkepiller") uten at årsaksforhold er tilstrekkelig utredet. Forskningen viser at denne type medikasjon kun er riktig for litt under halvparten av alle pasienter som oppsøker sin fastlege.

Kriterier for diagnosen depresjon (ICD-10 F32)

Tilstand med senket stemningsleie som forandrer seg lite i fra dag til dag og som varer i minst 2 uker. Både kjernesymptomer og tillegssymptomer må være tilstede, graden av depresjon avgjøres av antall symptomer.

KJERNESYMPTOMER:

TILLEGGSSYMPTOMER:

Mild depresjon:

2 kjernesymptomer og 2-3 tilleggssymptomer eller 3 kjernesymptomer og 1-2 tilleggssymptomer

Moderat depresjon:

2 kjernesymptomer og 4-7 tilleggssymptomer eller 3 kjernesymptomer og 3 tilleggssymptomer

Alvorlig depresjon:

3 kjernesymptomer og 5-7 tilleggssymptomer

Hvis det har vært hypomani eller mani noen gang tidligere i livet kan diagnose depresjon ikke settes. Er kriteriene forøvrig oppfylt skal diagnose bipolar lidelse brukes. Det er også noen andre forhold som gjør at denne vanlige depresjonsdiagnosen ikke kan brukes (for eksempel rus).

Les om behandling for depresjon her.